Marwinbror's Blog

Dette er en blogg om lillebror som kom sist i en søskenflokk på 4. Han er født i Februar 2010, og hadde fra før 3 storesøstre på 2, 3 og 11 år. Grunnen til at jeg ønsket å opprette en blogg i hans navn, var at han fikk en tøff start på livet, Marwin ble 23 dager gammel livstruende dårlig. Etter en gentesting foretatt i Tyskland, fikk han bekreftet diagnosen: congenital nephrotick syndrome. Veldig enklet forklart: Nyrene hans tok ikke opp proteiner som de skulle, og de lakk det lille av proteiner som kroppen hadde av reserver. I denne bloggen kan du følge hans opp og nedturer frem til en nyretransplantasjon, og i tiden som følger etter.Jeg hadde hverken lest eller skrevet blogg tidligere, og denne ble helt i starten laget for å klare informere familie og venner som var bekymret. Jeg klarte ikke holde rede på hvem jeg hadde svart hva til, når jeg på 2 timer hadde fått 52 sms som igjen ble svart på etter å ha svart midt i en kaotisk situasjon. I etterkant valgte jeg å fortsette ha denne åpen, for informasjon til hvem som måtte finne det nyttig å lese om vår tid, våre opplevelser, våre kamper, våre gleder osv. Vi fikk så mye støtte av så mange medmennesker vi ikke engang kjente. Tusen tusen takk for følget <3

Søndag 11.04.10 11/04/2010

Filed under: Uncategorized — marwinbror @ 8:22 pm

Ikke så mye medisinsk nytt i dag.

Marwin var med til farmor og farfar i Sandefjord for første gang i sitt liv i dag 😉 Det var kos, et hærlig vær. Vi fikk servert, vaffler, is og kake, og han fikk mat i sonden sin mens han lå i vognen på terassen sammen med oss. Småjentene, koste og var kjempeglad for å se han igjen. (ikke vært sammen siden Onsdag)

Da Marwin og jeg kjørte tilbake  til sykehuset, fikk jeg plutselig en liten påminner om tiden etter operasjonen hans i Trondheim.    Da han var neddopet på medisiner, bla Morfin, hadde han slike «smatterykkninger», slike man gjerne ser når de sover og smatter på smokken sin. (selv uten smokk i munnen). Dette fikk jeg vite var en «bivirkning av morfinen». Dengang var han virkelig dårlig, og i en beruset drømmeverden, mens i dag satt han i bilsetet sitt, sov og smattet i vei. Det kom noen tårer da jeg kom på hvor heldige vi er. Heldige som har fått beholde han, og at vi vet hva som feiler han, og ikke minst at han har det så bra som han kan- nå i vente på ei ny nyre…

Advertisements
 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s