Der er akkurat det vi gjør, så jeg beklager virkelig at jeg er så dårlig til å oppdatere vår kjære følgere.
Nå som Marwin er i knallform går dagene unna i en fei. Så mye som skal gjøres, og masse man får gjort når man kan konsentrere seg om alt annet enn sykdom 🙂
Småjentene har fått startet på turn, endelig har mamma og pappa tid til å følge opp dem og størstesøster som nå skal stå konfirmant til våren. Så mye har skjedd og jeg føler virkelig på at de siste to og et halvt årene desverre har vært altfor kaotisk og ustabilt i forhold til det man normalt ser som et minimum i et familieliv. Hvor ble tiden av, hva har vi egentlig gått glipp av som familie, og ikke minst av egne barns utvikling og hver enkelte av dems behov??
Men, alltid et men! Det viser at det likevel går, man overlever kaos, rot, dårlig samvittighet, det å være usosial, (vi ser virkelig hvem som er ens venner og fortsatt står ved vår side, de andre har bare naturlig fallt ut uten at det føles unaturlig av den grunn). Det viser at det går å sette både egne og søskens behov til side over tid, i påvente av noe godt. Klart gir det hele noen følger, og mye mulig dette har gjort noe med våre barn som har satt spor. Men, jeg håper de ikke er for dype og skremmende til å bygge bedre varige minner. At vi nå faktisk kan nyte dette livet som vi er så utrolig heldige å få beholde.
Vi klarer det som faller på oss, det viser hvilken styrke vi mennesker har til å takle det som tidligere har stått som utenkelig.
Denne sommeren har bare vært fantatstisk, til tross for lite sol og varme. Vi har fått tid sammen. Vi dristet oss tom. på en dagstur til Kristiansand og dyreparken nå på slutten av sesongen. Dette var en stor opplevelse for oss alle, liten og stor.
Bestemor kom på besøk, å gjett om man da fikk unna saker å ting 🙂 Fantatsiske snille bestemor så etter unger slik at terassen nå har fått gelender, å stua har gått fra mørk til lys ❤ Takk for besøket og all hjelp snille du ❤
Vi går i disse dager å venter på flere ting. Vi venter på svar fra siste JC-virus prøve. Vi venter på innkalling til Rikshospitalet, da for flere vurderinger. Marwin skal legges i en lett narkose å få fikset på tennene som omtrent alle er brune, han skal ta nye prøver som viser hvordan immunforsvaret ligger an. Vi venter deretter på svar om han kan starte i barnehagen i løpet av Oktober, eller om han må vente lenger. Vi skal da også snakke med noen immunologer ang. forbehold mtp. immunforsvaret.
Har kommet ut av tallet jeg nå faktisk, men det nærmer ser uansett raskt (om det ikke har gått lenger tid) 9. mnd siden de tok bort de superviktige immundempende medisinene. Måtte det vare ,å få ut av kroppen disse ufyselige virusene før det behovet måtte melde seg igjen.
Vi koser oss og lever virkelig livet nå. 🙂 NYTER!
En hilsen til alle dere, fra alle oss.